Frykt skaper begrensinger!
Inner Whisper - transformasjon og muligheter
Min blogg

Frykt skaper begrensinger!

Dette er en blogg som gis ut både på norsk og engelsk. Det er fordi bloggen er et samarbeid mellom Kari og Guy, Norge og Sør Afrika og er formet som en samtale om livet, vår ubevisste virkelighet, våre utfordringer, Kinesiologi og Ontologi. Hver uke tar vi opp et nytt emne og gi oss gjerne forslag til tema vi kan diskutere, eller reaksjoner og innspill til det som allerede har vært et tema

Denne ukens tema: Frykt! 

KARI.
 
Jeg vil gjerne begynne denne samtalen vår med temaet frykt.
 
Det er et enormt tema! Frykt er alt som hindrer oss i å få det vi håper på og ønsker oss. Den ligger i basisen på hver eneste ubevisste avgjørelse vi tar og vår bevissthet gjør avgjørelsen forståelig for oss gjennom å minne oss på hva vi tror om oss selv. “Jeg er ikke god nok, smart nok. Dette er ikke noe for meg…” Eller: “det ligger til familien... Det er ingen I min familie som noengang har hatt evne til å gjøre noe sånt…” Eller rett og slett: “Jeg skjønner ingenting av det du snakker om! For noe tull! Det må være noe galt med deg, når du tror på dette…”
 
GUY:
 
For en fantastisk måte å sparke igang denne samtalemessige reisen mot forståelse, Kari!
 
Ja, frykt er for opplysthet som knapphetstanker er for overflod. I sannhet et enormt tema, men la oss skrape litt i overflaten og se hva som kommer frem!
 
Saken er, at inntil vi bevisst velger å ta steget ut av den, vil vi fortsette å være fanget i dette selvskapte nettet av historier og ubevisste barrierer. Du har rett, Kari, vi tillater oss selv å forbli fanget i disse historiene, (som har vokst i styrke via våre ego, siden vi inviterte dem inn i vår barndom) og de ender opp med å avgjøre om vi har kapasitet til virkelig å oppnå suksess i livet. Med andre ord, denne selvskapte trygghetssonen vi oppholder oss i, skiller oss fra det enorme uutnyttede potensialet.
 
Frykten eksisterer kun i våre tanker, og siden den er kognitiv, er den ikke “satt i sten”for evig. Vi er i stand til -gjennom hengivenhet, observasjon og utholdenhet-  å forandre disse tankemønstrene, gjennom å endre vår måte å Være på. Fra Knapphet (frykt) til Overflod (opplysthet)… Og, det er bare et steg unna!
Ettersom vi blir mer bevisst på våre frykter, mens vi gradvis beveger oss mot Overflod, begynner vi å gi slipp på dem, som de lenkene de er. Og så fort vi gir slipp, oppnår vi den euforiske forståelsen av at broen som skille Frykt og Overflod, kan krysses ganske enkelt ved å Velge å gjøre det – en bevisst avgjørelse! Det handler om å VÆRE MEG!
 
KARI:
 
Ja. Og jeg kan ikke la være med å lure på… Når vi fødes inn i denne verden, er vår hjerne i en dyp, ubevisst tilstand. Faktisk, når vi som voksne er i samme tilstanden, er vi enten i veldig, veldig dyp søvn, eller vi er i koma. Og vi har allerede skapt halve vår personlighet, gjennom vår genetiske blueprint og forholdene i livmoren. Avhengig av hvordan mor har det fysisk, mentalt og emosjonellt og hvordan hormonsystemet hennes svarer på det.
Vi fortsetter et par år i en “komatilstand”, der hjernesvingningene er veldig lave, før de øker litt. Men vi er fortsatt i en hypnotisk tilstand, der hjernen bare laster inn informasjon, helt ukritisk.
Vi er faktisk i den tilstanden helt til 6 års alder. Det er derfor vi ikke begynner å lære logisk lærdom på skolen før denne alderen.
 
Har du noen gang blitt hypnotisert, Guy? Jeg har. Og det rareste var, at selv om jeg var bevisst klar over at jeg var hypnotisert, at jeg kunne snakke, selv om denne mannen sa jeg ikke kunne, at jeg kunne reise meg fra sofaen, selv om denne mannen sa jeg ikke kunne, hadde han rett! Mitt bevisste sinn sa at jeg bare kunne reise meg opp og snakke; og jeg var fullstendig ute av stand til å gjøre det!
Det var faktisk litt skremmende, fordi de andre menneskene rundt meg, lo og spøkte med min tilstand og jeg kunne ikke gjøre noe med den. Jeg kunne heller ikke fortelle hvordan det var..
 
Takk Gud for at jeg både hadde gått og snakket i noen og førti år, så jeg kom raskt ut av tilstanden. Men hva hvis ikke? Hva om jeg hadde vært et lite barn som ikke visste at jeg kunne det? Og menneskene rundt meg ikke forsto hvordan jeg hadde det og det skremte meg? Ville ikke det øke sjansene for å ikke ha tiltro til meg selv?
Faktisk, mens jeg skriver dette, kan jeg føle kroppen min reagerer. En liten indre skjelving, litt gåsehud, ikke store ting. Men når jeg kjenner etter er det som kroppen sier: “ikke gjør det, la det være…. Ikke grav dypere i dette, alt er som det skal være… La det ubevisste være ubevisst, du trenger ikke å vite…Fokuser på andre, mer morsomme ting. Det er lørdag, sola skinner, hva vil du gjøre på en dag som denne...?”
 
Hvorfor er vi skapt på denne måten? Det gir i sannhet enorme muligheter for vekst om vi ser hva som foregår. Hvilke dype, ubevisste vaner vi ikke engang er klar over, som skaper våre avgjørelser det meste av tiden!
Det er også en enorm vegg som hindrer oss i å skape det vi ønsker oss, når vi ikke ser hva som foregår. Den kan til og med skjule hva vi virkelig ønsker for oss selv og bare vise hva andre ønsker for oss. Og la oss tro at det er sannheten…
 
GUY:
 
Når du snakker om bevissthetens utvikling, Kari, kan jeg ikke unngå å reflektere over om, som tidlig Homo Sapiens, denne bevisstheten utviklet seg mye fortere hos nyfødte… Se på nesten alle dyr som blir født – ut fra behovet for å overleve, er de nødt til å bli bevisst omgivelsene og farene det utgjør, nesten øyeblikkelig etter fødselen. Selvfølgelig må det har vært nødvendig for tidlige mennesker å bli bevisst mye tidligere, enn dagens nyfødte? Vi levde en tilværelse vi nå beskriver som “vill” og var utsatt for mange av de samme farene som andre dyr var.
 
Nei, jeg har ikke blitt hypnotisert, men du beskriver så godt hvor lite kontroll vi fakisk har over vår måte å Være på. Og at det er medlidenheten til vårt ego som kontrollerer vår fysiske verden… Vår realitet..
Da du og jeg chattet i går, Kari, sa jeg at det vi oppfatter som virkelig, faktisk ikke er det – som du sa det, vi lever i en illusjon.
Jeg tenker på en illustrasjon jeg gjorde nylig, der jeg tegnet føttene til en dansende pike – “The Dancer” Faktisk var det ganske enkelt min oppfattelse av “virkeligheten”. En venn tolket det som en kvinne som strekker seg mot friheten og allikevel, alt som var synlig var føttene og nedre del av benene.
De som var sannheten for min venn hadde ingenting å gjøre med det som var synlig i bildet, men faktisk det som ikke var synlig i det hele tatt.
 
                                                
 
Så vi har alle forskjellige “virkeligheter” vi tolker verden ut fra, og ingen er feil! Alt er en illusjon, unik for hver og en av oss. Det finnes ingen enkel sannhet som er tilpasset oss alle.
En følge av dette er at det samme gjelder for vårt språk. Hvordan vi alltid tolker det andre sier ut fra vår egen virkelighet og at vi skaper illusjoner ut fra “fakta” om alle de ting som ikke er sagt eller skrevet. Hvor ofte skaper vi en historie ut fra det vi “leser mellom linjene”? I en chat-samtale, der vi tror vi kan dømme andres humør og “hva de virkelig sier” ut fra hva de skriver og bruken av smileys??? Vi ser ut til å ha blitt så avhengig av vår fysiske verden- hva vi ser og hører- i stedet for å lytte og observere vår Måte å Være på og skjebnesvangert nok- vår intuisjon… Vi har glemt hva det vil si å bare Være og ikke tillate vårt bevisste sinn (vår fysiske verden) å påvirke oss. Her er vi tilbake til starten av menneskeheten, hvor vi som “ville” måtte stole på intuisjon og instinkt for å bli veiledet- akkurat som alle andre dyr.
Det er på denne måten Bushmenn I Kalahari lever den dag i dag og vi kunne lære mye av dem om hva det betyr å Være menneske.
 
Igjen, frykten kryper inn og forstyrre flyten. Hindrer Universet i å guide fra vårt indre.
 
KARI
 
Det er ingen tvil om at frykten hadde sin misjon den gangen, for den menneskelige utvikling. Det er en annen historie da, hvordan vi gikk fra å være mange forskjellige typer mennesker til å bli en, Homo Sapiense, den eneste levende skapning med 23 kromosomer…
 
Vi har levd i overlevelsesmodus i tusener av år og etter hvert som vi utviklet oss, overførte vi våre egenskaper til den neste generasjonen. Når vi er i overlevelsesmodus er vi ikke i stand til å finne nye, kreative løsninger, basert på fakta i samme øyeblikk, det eneste vi har til å hjelpe oss er ubevisste vaner, gamle løsninger. Det er bra når det virkelig er fare på ferde, om du blir angrepet av en tiger, stopper du ikke opp og beundrer de nydelige stripene… Da er det kamp eller flukt!
Hjernen vår handler om overlevelse.Hver gang du opplever noe du ubevisst anser som farlig, skjer den samme reaksjonen. Kjemp eller flykt! Dette skjer så fort, at du er ikke engang klar over det, du bare reagerer. Vi blir sinte og opprørte, vi klarer ikke å konsentrere oss, vi trekker oss tilbake fra situasjonen med alle mulige slags unnskyldninger. Vi er klar over alt som kan gå galt, hvordan skal vi best forberede oss for alt som kan skje. Vi er redde for å følge intuisjonen, hvis vi i det hele tatt kan føle eller høre den, fordi den gir et helt annet svar. Den vil utfordre deg til Tillit! Gi slipp på frykten og vær stolt av hvem du Er. Og hva du Er.
Hver og en av oss skaper vår virkelighet, hvert sekund, gjennom våre valg. Når vi skaper i frykt, er det frykt vi får. Når vi skaper i tillit til at vi allerede har alt vi trenger for å skape et liv i harmoni, balanse, kjærlighet og overflod, er det det vi får..
 
Å, det høres så lett ut. Så mange mennesker har sagt dette, igjen og igjen. Og når det kommer til stykket, er livet fortsatt fyllt av utfordringer. Vi vil aldri bli kvitt utfordringene i livet, men vi kan forandre måten vi møter dem på, fra frykt til oppstemthet og en tilstand av å være…
Den eneste måten å komme dit, er å vende innover, som du sier. Vi kan bruke liv etter liv så mange vi ønsker, til å innse at vi ikke finner det utenfor.  Det er ingen, eller ingenting, som kan få deg dit, bortsett fra deg selv.
Vi skaper en kilde utenfor oss og sier: “Hvis det er meningen det skal skje, så skjer det…” Og så venter vi på at de gode tingene skal skje.
Men de vil ikke skje…. Selvfølgelig! For hva skaper du? Et ventemodus…
Universet bryr seg ikke om hvor lang tid du trenger for å finne din sannhet. Det er evig. Det er multidimensjonalt. Det har ingen tid….
 
GUY:
 
Jeg har lyst til å reflektere litt mer over buskmennene. Javisst, de har stolt på instinkt og intuisjon i ti tusener av år og allikevel har de kanskje en dypere verdsettelse overfor Moder Natur enn oss “siviliserte” mennesker.  De viser takknemlighet for alt de som er gitt dem, (enda en ting vi har glemt..) og de spiller fortsatt ut naturens under gjennom sang og dans.
Javisst, de fleste av de gjenlevende stammene har blitt “vestlige” gjennom modernisering og det i seg selv har blitt deres ulykke, trist nok..
Alt som er igjen av de tradisjonelle buskmennene er en håndfull San mennesker i sentrale Kalahari.
Igjen, dette er et resultat av den overveldende frykten det moderne mennesket har skapt, alt i et forsøk på å bøye andre for vår vilje (det være seg kulturelt, politisk, religiøst eller på et individuelt basis.) fordi vi tror at vår egen sannhet er den riktige sannhet.
Menneskets frykt kan bli vår ulykke som art om ikke det globale bevissthetsskiftet redder oss.
Og det er det som er vår oppgave her, Kari, å assistere mennesker til å strekke seg både mot det vi ikke vet at vi ikke vet, og til det vi har glemt for så lenge siden… Og allikevel, som du sier, all denne informasjonen og kunnskapen vil i all evighet være i vårt DNA, gjennom mange liv og generasjoner.
Dette er en utfordring vi møter som menneske, samtidig som vi også møter en uendelighet av personlige utfordringer og hindringer. Man kan nok si “lettere sagt enn gjort” og allikevel, der ligger svaret. Svaret på hvordan oppløse fryktene og overkomme hindringene – ta steget fra knapphet til overflod ligger i språket. Foranding kommer gjennom observasjon, gjennom å spore emosjonelle barrierer tilbake til utgangspunktet, endre vurderingene vi gjorde og skrive om vår historie.
“Det høres så lett ut”, som du sa. Samtidig vet vi begge at det er det virkelig ikke. Og allikevel, det finnes en løsning på alt. Men hvordan? Fordi alt dette tar tid, det skal tilegnes og det krever utholdenhet, som jeg sa. Ja, vi har mange utfordringer, for de fleste mennesker forekommer de uoverkommelige- et enormt fjell som er for stort til å klatre opp…. Og allikevel, det finnes en enkel vei!
 
En fjellklatrer står ikke ved foten av fjellet og sier: “Å, jeg kommer aldri til  være i stand til å klatre opp dette” I stedet vil han ganske enkelt sette i gang med oppgaven og, ettersom utfordringene bygger seg opp og veien blir brattere og farligere, setter han den ene foten foran den andre, et håndgrep foran det andre, inntil han når målet.
På samme måte kan vi møte Frykt; vår emosjonelle utfordringer; vår stolthet og vårt ego. Håndter utfordringene, en av gangen. Ettersom vi jobber oss fremover blir vi bedre obeservatører- og etter som vi gjør det, reiser vi oss fra knapphet til Overflod; fra frykt til Opplysning. Faktisk, fjellet blir ikke brattere, veien virker å flate ut- inntil vi innser at vårt fjell av utfordringer ikke er mer enn noen bakker, mye enklere å passere på daglig basis…

Ganske visst, veldig få når stadiet av virkelig sann Opplysthet, men vi er i aller høyeste grad i stand til å skape kjærlighet, lykke og overflod som de dominerende energiene i våre liv!



0 Kommentarer på Frykt skaper begrensinger!:

Kommentarer RSS

Legg til kommentar

Navn:
E-postadresse: (Obligatorisk)
Hjemmeside:
Kommentar:
Gjør teksten større, fet, kursivert og mye mer med HTML-kode. Vi viser deg hvordan.
Post Comment
RSS

Siste innlegg

DIN KROPP, DIN HELSE
SINNETS MAKT OVER KROPPEN.
DET HVITE RASERIET.
En ny tid er i emning.
OG MED SMÅ STEG FORANDRER VI VERDEN...

Kategorier

A Tribute
En ny tid
Mind over matter, sinnets makt over kroppen
Our unconcious world/ Vår ubevisste verden
Vår ubevisste verden/ Our unconcious world
drevet av

Website Builder drives av  Vistaprint