Bildet vi sender ut
Inner Whisper - transformasjon og muligheter
Min blogg

Bildet vi sender ut

KARI.

Det er en ting, Guy, som jeg har lagt merke til gjennom egen erfaring og som du har hjulpet meg å bli mere bevisst på. Hvilke signaler er det vi sender ut til andre mennesker gjennom vår måte å opptre på.

Jeg vet dette er et gammelt tema, f eks hvis jeg ønsker en jobb må jeg kle meg skikkelig, være fin på håret, jeg må være høflig og vel forberedt.

Det jeg mener er, hvis jeg har et mål, for eksempel, jeg ønsker at andre mennesker skal stole på meg, jeg ønsker de skal tro på meg og ha tillit til meg, da trenger jeg å sende ut signaler på at jeg er verd å stole på.
Kanskje går jeg til en stylist.. eller leser noen blader med all verdens gode råd, eller snakker med en mentor… Og jeg får en kjempehjelp! Jeg lærer hvordan jeg skal gjøre det, jeg lærer hvordan jeg skal oppføre meg og jeg lærer hvordan jeg skal snakke for å sende ut signaler om tillit. Kanskje publiserer jeg det, til og med, med bilder, veldig profesjonelt.

Hva om jeg har masse rot i min tankeverden? Vil det påvirke min opptreden? Sender jeg ut signaler som inngir til tillit hvis hodet mitt er fullt av tanker jeg ikke kan bruke til noe? Selv om jeg gjør alle de rette tingene? Det må oppstå en miks av signaler her… Hvordan vil min opptreden egentlig være da?

Du er en kunstner, jeg har sett hvordan du lager en kullstift tegning og allerede har fortalt en historie, lenge før du legger til farger og omgivelser. Så vi må ha noen intuitive evner til å lese bilder og se hva de egentlig handler om. Og jeg tror dette må være et intuitivt språk som også trer i kraft når vi betrakter andres opptreden.

Hva tenker du om dette?


GUY

Flott tema, Kari, og så viktig også!!

La oss se på eksempelet du brukte – å søke på en jobb… Selvfølgelig kan du få oppmerksomhet for håret ditt, din make up og antrekk for å opptre forretningsmessig og profesjonell (i henhold til rollen du ønsker å fylle) og du kan øve inn alle de rette tingene å si. Du kan til og med oppsøke en skjønnhetskonsulent hvis du virkelig vil gå for en høyprofilert stilling.

Og allikevel, så mange utrolig viktige detaljer som overses… Denne fremgangsmåten virker som du øver for en rolle i en film, der ”øvelse gjør mester” og du ønsker å gi en strålende forestilling for å få jobben… Så får du den – flott! Hva så? Vender du tilbake til den egentlige deg etterpå?

Du skjønner, vår Væremåte omhandler så mye mer en det ytre, overfladiske lag av opptreden, der vi gjør og sier det vi tror andre ønske fra oss… Vår Væremåte er ikke enkelt, sporadisk refleksjon av oss selv, eller et ”skinn” vi putter på oss når behovet melder seg – det er en Projeksjon av vårt sanne selv!

Så, Kari, du har helt rett når du sier du sender ut en miks av signaler, hvis din flotte fysiske opptreden og innstuderte ord er i konflikt med din Væremåte. Jeg vil minne deg på, her, at vår Væremåte er en kombinasjon av Kroppen (fysisk), Stemningen (følelser) og Språk som skal jobbe sammen i harmoni. Det er som en dans, faktisk – hvis dine bevegelser ikke stemmer med rytmene, vil du oppfattes oppstyltet og merkelig, vil du ikke?

Det samme gjelder for intervjuet – hvis din fysiske opptreden er fantastisk, mens ditt tankespråk fører deg inn i en negativ stemning, vil den som intervjuer deg uten tvil plukke opp disse miksede signalene. Om du ikke er virkelig god til å gjemme deg og maskere ditt sanne selv, som så mange av oss er!
Vel, da tvinger spørsmålet seg frem: Er det virkelig denne jobben du Ønsker? Eller er det bare en jobb du Trenger?

Ja, jeg har oppdaget at kunst handler om å fange Væremåten til objektivet og jeg opplever mye glede ved å gjøre det! Historien begynner allerede ved komposisjon av selve historien – hvordan gjenstander eller mennesker er plassert for å fange oppmerksomheten til observatøren og bli engasjert i dem. Det  blir enda mer interessant når mennesker illustreres, fordi kunstnerens oppgave blir da å fange kroppsspråket og hva som foregår, noe som igjen forteller en uendelighet av historier.

Jeg vil bruke et eksempel fra et bilde jeg avsluttet nylig, som jeg kalte ”Kan vi svømme snart?” Det er seks små jenter og en voksen formynder, alle på rekke vendt mot sjøen… Oppsettet er sånn at det er mannen som holder bøtta som fanger oppmerksomheten i første omgang (ved hjelp av farger, selvfølgelig)… Etter hvert blir observatøren klar over at hver persons kroppsspråk forteller en historie (og historien forandrer seg i forhold til hvem det er som tolker) – med den lille jenta i midten som er årsak til tittelen på bildet…

Siden jeg har tatt arbeidsbildene selv, jeg var tilstede da det hendte, vet jeg at de ventet på at tidevannet skulle trekke seg tilbake og formynderen ventet på å la barna leke i det naturlige bassenget.. Allikevel er det så veldig mange andre mulige tolkninger!
Så det er Kropp, Stemning og Språk (Væremåten) som gir kunsten liv.

Og akkurat som kunst sender vi ut et bilde som er åpent for tokning. Ulikt et bilde, for øvrig, er vi ikke statiske – et fanget øyeblikk. Vi projiserer konstant ut vår Væremåte og hvordan vi enn gjør det, har det innflytelse på våre omgivelser og andre mennesker.

KARI 

Dette får meg til å tenke på et av mine motto: Liker du ikke manuskriptet livet ditt? Så forandre det! Spill en annen rolle!
Vi vet det, det er et mantra for vår tid: Loven om tiltrekking! Tenk på den riktige måten, lev som om du allerede har det du ønsker, og akkurat som magi… så får du det!

Og allikevel, det virker som uansett hva vi gjør, så glipper det unna… Så slenger vi på litt takknemlighet! Så viktig.. Det glemte vi…! Derfor virket det ikke! Vi legger til litt takknemlighet, tenker positive tanker, ser for oss at vi allerede har alt vi ønsker… Hmmm.. Kanskje litt positiv forandring, men så faller det tilbake til utgangspunktet. I hvertfall nesten tilbake til utgangspunktet.

Er ikke dette det samme? Vi adopterer en rolle vi ønsker å leve, gjør de riktige tingene, tenker de riktige tankene, snakker på den riktige måten, i hvert fall bevisst.
Og vi sender ut mikset signaler… For hva er den øyeblikkelige neste tanken?

Hvordan kan ”Hvis du ikke liker manuskriptet om livet ditt, så forandre det!” bli et motto i livet??? Er det bare en dum, positiv tankegang – new age – gimmick?

Svaret ligger i den umiddelbare neste tanken. Den tanken viser det underliggende mønsteret, som forvirrer den rollen vi prøver å spille. Det er disse tankene som trenger oppmerksomhet. Her er din mulighet til å forandre manuskriptet!

La oss fortsette med eksempelet jobb-søk: Hvis jeg har gjort alle de rette tingene for å sende ut de rette signalene, hva om min umiddelbare neste tanke er ”Jeg er alltid uheldig, dette vil ikke virke, det har det aldri gjort…” ”Det vil være så typisk meg å ødelegge dette intervjuet…” ”Fortjener jeg virkelig dette…?” Og disse signalene sendes ut.

Og svaret kommer!

”Selvfølgelig fikk jeg ikke den jobben…” Eller ”Jeg fikk jobben men det er ikke som jeg trodde…” ”Jeg visste det, jeg er alltid uheldig..!”

Alle disse signalene vi sender ut til våre omgivelser påvirker alle vi møter. Og de tar dem med seg og påvirker videre.

Jeg tenker ofte på ordene mine… Hvor ender de? Og min holdning…? 
Jeg var i New York og møtte min kusines beste venninne på Broadway. Jeg var i Bangkok og traff min kjæreste beste venn midt på gaten… Hva fortalte de menneskene de møtte senere, om disse møtene? Hvilket bilde skapte de om meg? Og hva om jeg møter noen, på en annen tur ut i verden, som kjenner disse menneskene og som allerede har et bilde av meg, når jeg møter dem for første gang? Vil dette bildet være det riktige bildet av meg eller vil det være et annet menneskes tolkning av mine ubevisste signaler?

Å, så mange tanker… Og allikevel, hvordan vi oppfører oss, signalene vi sender ut, kroppsspråket, ordene vi sier, stemningen, det virkelige språket. Sannheten! Som ditt bilde av disse barna, som ventet på å få svømme. Du kan tydelig se hvordan de har all oppmerksomhet vendt mot sjøen, det berørte min egen erfaring – jeg husker hvordan det var, når alt i meg ønsket å hoppe uti og leke, men denne voksne personen sa nei. Ikke ennå… Jeg kan nesten føle hvor ivrig jeg var. Og jeg kan også  føle hvordan det er å være den voksne, som har ansvaret for å bringe disse barna trygt hjem på slutten av dagen. 
Jeg vet det er min erfaring som snakker men er ikke det nøyaktig hva vi gjør? Bruke våre egne erfaringer for å forstå signalene andre mennesker sender ut…?

GUY

Ah, Kari, alt er røyklagt hvis vi ikke klarer å trene oss til å bli dyktige observatører, er det ikke? Livet kan være så veldig komplisert og i det hele tatt frustrerende – og allikevel er det essensen av enkelthet, hvis vi bare kunne komme oss ut av dette rotet av konfliktfylte tanker som fyller sinnet vårt. Ubevisst setter vi oss i en posisjon der vi taper og vårt ubevisste sier: ”Det var det jeg sa…” Vi tror vi gjør de rette tingene, hele tiden, fullstendig ubevisst om at det er en understrøm i vårt språk, nesten som en undergrunns jernbanelinje – som slynger seg langs sine forhåndsbestemte mønster (et mønster VI bestemmer selv) bort fra det vi ønsker.. Så fort vi finner ut hva det er som setter ben på oss, er vi i stand til å forandre dette mønsteret til må følge sporene som støtter det Vi Ønsker!

Du har absolutt rett, Kari – hvordan vi projiserer vår Væremåte, er som bølger, hver nye forbindelse sender ut flere bølger… Uendelig! Og hver gang en ny forbindelse er laget, forandres tolkningen! Tenk deg da at din grunnleggende projeksjon er negativ. Det kan bare manifestere seg i mer negativitet.. Hvordan kan vi noen gang tiltrekke oss Overflod på den måten? Glem det?

I motsatt fall, hvis din Væremåte uttrykker positiv energi, vil denne energien manifestere seg – og sørge for at Universets tannhjul fletter seg i hverandre med den uungåelige effekten av å tiltrekke Overflod!

Det er også sant, at Takknemlighet spiller en stor rolle i prosessen! Bortsett fra at vi tenker at det holder å gi ærlig takknemlighet… Vel, for å bruke et annet bilde, Takknemlighet er som startmotoren på en bil: den trengs for å starte bilen, men hvis tennpluggene ikke er rene, er det ikke lett å starte bilen og motoren vil ikke jobbe lett… Med andre ord, Takknemligheten trenger  back up… Masse back up! Og bilen (din Væremåte) forlanger at det varer!

Mens vi snakker om varighet, dette skiftet i bevissthet som vi inderlig trenger er så godt som umulig uten assistanse. Vi anbefaler verktøy som Observasjon, Tro, Forståelse, Forpliktelse og Utholdenhet for virkelig å avdekke potensialet for suksess – og spesielt når vi kommer ned til spørsmålet om vår Opptreden og Bilde av oss. Vi trenger varighet! På samme måte som du tar bilen på verksted, er en transformerende workshop som det 4 dagers PowaForce- programmet det som vil sikre at din Væremåte kjører på sitt aller beste.

Tema for vår neste diskusjon – noe vi har vært innom i en tidligere samtale, men som fortjener en nærmere gransking – er Energi, og hvordan kroppen responderer på den.

Så sørg for å være ”innstilt på rett kanal!”







0 Kommentarer på Bildet vi sender ut:

Kommentarer RSS

Legg til kommentar

Navn:
E-postadresse: (Obligatorisk)
Hjemmeside:
Kommentar:
Gjør teksten større, fet, kursivert og mye mer med HTML-kode. Vi viser deg hvordan.
Post Comment
RSS

Siste innlegg

DIN KROPP, DIN HELSE
SINNETS MAKT OVER KROPPEN.
DET HVITE RASERIET.
En ny tid er i emning.
OG MED SMÅ STEG FORANDRER VI VERDEN...

Kategorier

A Tribute
En ny tid
Mind over matter, sinnets makt over kroppen
Our unconcious world/ Vår ubevisste verden
Vår ubevisste verden/ Our unconcious world
drevet av

Website Builder drives av  Vistaprint