Samtale 14. Illusjoner
Inner Whisper - transformasjon og muligheter
Min blogg

Samtale 14. Illusjoner

 
 
GUY
Hvor ofte blir ikke vi skuffet i livet, over mennesker eller forhold, når ting rett og slett ikke går som vi forventer? Hva er det som gjør at mennesker aldri ser ut til å være sånn som vi ønsker de skal være og på den andre siden, hvorfor forventer andre at vi skal være på en spesiell måte? Det er alltid så mye spenninger og stress når det gjelder disse tingene, er det ikke?
Så hvordan har disse dramaene i livene våre, oppstått? Vel, dette er hva du og jeg ser hele tiden, er det ikke Kari – i våre egne liv så vel som hos våre klienter, våre kollegaer, venner og familie. Illusjoner!
Illusjoner er alle de tingene som oppfattes annerledes enn det de i virkeligheten er, eller noe som unngår oss ved å skape et falskt eller misledende inntrykk av sannhet.
Flott, nå vet vi hva illusjoner er og hvordan de blir til – men vi har bare såvidt skrapt litt i overflaten, for det er i ordet “virkelighet” det virkelige problemet ligger…
Hva er virkelighet? Det er noe vi anser for å være riktig eller noe vi oppfatter som sannhet. Måten vi ser på verden er en sannhet, er det ikke? Selvfølgelig er det det! Det jeg ser er det jeg ser og det jeg vet er det jeg vet… Det er sant – det er min virkelighet.
Og allikevel, som vi holder det innen Ontologien, hver og en av oss ser verden forskjellig. Hvert eneste menneske på denne planeten har sin egen unike erfaring av livet. Det betyr deres egne tolkninger og antakelser, deres egne sannhete og virkelighet, ikke to av dem er like.
Det kan være mange likheter, men det er så nært det kan komme. Kari og jeg deler en tro og en sak og allikevel ser vi verden totalt forskjellig. Kari ser verden som en kvinne; jeg ser den som en mann. Kari går utenfor i dag i Norge og må forholde seg til meterdyp snø, mens jeg svettes ut i en smertefull fuktighet og Sør Afrikas sol.. Vi er fra forskjellige kulturer og har forskjellig smak. Vår individuelle erfaringer av liv kan ikke bli mer forskjellig.
Den veien Kari og jeg har valgt å vandre sammen på er, kan du si, bare en illusjon – og allikevel, ingenting er mer virkelig for oss. Det er fordi vi aksepterer at illusjonene er alltid til stede og konstant slenger opp barrierer og hindringer i veien for oss, fordi de gir oss muligheten til å se og erfare noe nytt og annerledes fra det ene øyeblikket til det neste.
Som Ontologisk Coach, er hovedpunktet for å avgjøre en persons Væremæte, språket. Det er her vi finner illusjonene. Oftere enn man er klar over, vil det du sier (dine uttalelser) sette lys på illusjonen, fordi det jeg observerer å være den “virkelige historien” du forteller, befinner seg i alt det du lar være å fortelle. Ikke nødvendigvis i den fortand at du sier en ting, mens du mener noe fullstendig annet – men at den virkelige beskjeden vises i ditt kroppsspråk eller hvordan du ordlegger deg og hopper over ting du ikke vil si høyt..
Følgende av dette er at vi ubevisst skaper våre illusjoner gjennom vårt språk. Vi er konstant beleiret av illusjoner og de påvirker måten vi opplever livet på. Mennesker og omstendigheter skuffer oss, fordi de ikke er på linje med våre forventninger. Ta også med her, at det samme gjelder nestemann, og nestemann der igjen – hver eneste en har sin egne forventninger av alle og alt annet. Illusjonen her, er at verden forandrer seg i forhold til vår Væremåte, så ingenting ser ut til å fungere som vi ønsker det eller ingenting passer inn I hvordan vi i utgangspunktet fikk forståelsen av at det var. Nå blir det “din feil” eller “ingenting ser ut til å gå min vei”.. illusjoner!
Unntatt, selvfølgelig, ønsket er å jobbe med illusjonene for å skape det du ønsker, på tross av dem. Kari og jeg har et felles kall – en felles virkelighet – og vi er begge lidenskapelig opptatt av hva vi ønsker å manifestere av dette kallet. Allikevel forstår vi at hadde det ikke vært for illusjonene, ville vi ikke være i stand til å skille mellom det som er virkelig og det som ikke er. Det ville være min måte å se det på og hennes måte å se det på, uten at vi noen gang kom til å bli enige.
I andre halvdel av av samtalen vår, vil vi forsøke å assistere dere, våre lesere, i hvordan oppdage og anerkjenne illusjoner – snu dem til vår fordel. Men foreløpig, Kari, kan du kanskje avsløre illusjoner i et Kinesiologisk perspektiv.
KARI.
Jeg har lyst til å starte med å fortelle en artig historie jeg hørte for en stund siden. En mann sitter på kjøkkenet og ser på mens konen hans kutter av begge endene på steken de skal ha til middag. “Hvorfor gjør du det?” spurte han. “Det er sånn det skal gjøres, jeg lærte det av min mor. Det er sånn du får en perfekt stek.” Mannen gikk til sin svigermor og spurte henne: “Hvorfor kutter du begge endene på steka før du steker den?” “Fordi det er sånn du får en perfekt stek!” svarte hun. “Jeg lærte det av min mor.”
Så mannen gikk til bestemor og spurte henne hva det handlet om. Hun lo og sa:” I all verden, gjør de det ennå? Jeg gjorde det bare fordi ovnen var for liten til at steken fikk plass hel…”
Vi kan le av en historie som det, men samtidig føler vi oss litt flau over det og, gjør vi ikke? Vi har alle opplevd å tro på noe som på et eller annet tidspunkt viser seg å være en illusjon. Og så ofte, når vi bare føler oss litt flaue over det hele, dekker det over en dyp frykt. En frykt vi har lært å leve med og ta forhåndsregler til i løpet av årene. Gjennom å skape illusjoner som gjør den forståelig.
Du har helt rett, Guy, når du sier at hver eneste en av oss har vårt eget personlige syn på livet. Hvorfor er det sånn?? Har du noen gang opplevd forskjellen mellom lyset ved soloppgang og solnedgang? Ved begge tilfellene viser det en fantastisk himmel, det er til å miste pusten av. Allikevel, om morgenen er lyset mer blått og om kvelden er det mer rødt.
De fleste av oss ser det ikke. Og hvorfor ser vi det ikke? Igjen… Vår fantastiske hjerne! Den skaper illusjonen av at det er det samme lyset…
Jeg har lyst til å ta deg med tilbake til veldig tidlig barndom, før du har fyllt to år. Du har kommet til denne verden, en verden du ikke forstår og du gjør alt du kan for å finne ut av den. Du har ingen logisk evne ennå, du er ikke i stand til å se konsekvensene av handlingene dine. Du lever i fullstendig tillit, fullstendig i nuet. Oppdager! Det er ennå så mange ting å lære, men akkurat nå er det bare lykke og spenning.
Så kommer mamma, løfter deg opp og forteller deg at hun må dra ut en stund. Hun skal til tannlegen og ettterpå til frisøren og handle litt før hun kommer hjem igjen. Det vil ta et par timer, i mellomtiden vil bestemor passe på deg..
Du får panikk! Det eneste du forstår av alt som ble sagt, er at mamma reiser fra deg! Du aner ikke hva tannlege eller frisør er, du aner ikke hva et par timer er, det eneste du vet, er at hun drar fra deg! Frykten du føler er frykten for ditt eget liv, for instinktivt vet du at uten mamma vil du ikke overleve. 
Det går ti sekunder! Bestemor er der, du elsker henne, hun er trygg og varm og livet blir godt igjen.
Men hva skjer I løpet av disse 10 sekundene? Frykten for å bli totalt alene og redd har en effekt på vår forståelse av livet. Etter en tid begynner vi å forstå at mamma kommer hjem igjen og det er moro å være hos bestemor. Alt er tilsynelatende bra igjen.
Hvilken effekt har denne frykten i deg? Hvordan vil hjernen din omdanne denne hendelsen, hvilken “fil” vil den putte denne frykten inn i? Vil den lage en mal på hvor viktig du er? Om verden er et trygt sted…? Hva med din tillit til at du er elsket..?
Dette er begynnelsen på din egen personlige illusjon om din selvverdi! Og for dere som har lest våre tidligere samtaler, vil jeg minne om at hjernen til en to åring fortsatt er i utvikling, så teknisk sett er du i en hypnosetilstand. Så, selv om du glemmer selve hendelsen, vil den alltid bli værende som et minne hjernen benytter i sin tolkning.
Etter som du  vokser til, vil vår kjære venn, frøken Amygdala, undersøke alt du tar inn gjenom sansene, mot minnet om disse forferdelige 10 sekundene med total liv eller død frykt, hjernen får beskjeden og tolker hvert ord og hver handling til menneskene rundt deg og skaper dine trossytemer. Og det du tror på, det ser du.
Faktisk fungerer vår bevissthet på den måten at uansett hva du blir oppmerksom på, vil den lage en historie. Og historien er skapt, egenhendig ut fra dine egne erfaringer i livet. Det er ditt eget indre drama.
Så hva gjør vi? Vi finner personer og forhold vi kan spille ut våre indre drama med. Personer som har sine egen illusjoner, som er perfekt tilpasset våre egen illusjoner. Så hva har vi her? Det er en sjanse for at vi skaper en gjensidig avhengighet til hvverandres drama… Og det er et annet tema, vi kan gå inn på en annen uke.
Finnes det noe i vår menneskelige verden som er absolutt sant? Er ikke illusjoner en nødvendighet for å vokse? Til å utvikle menneskeheten? Og ettersom vi utvikler oss som menneskehet, hvordan forandrer illusjonene seg? Kast et blikk bakover i tid, hvor barbarisk vi syns det er. Og på den tiden, var det sannheten! Basert på illusjoner..
Hvordan avslører vi illusjoner? Og hva med når vi gjør det… da trenger vi en annen sannhet… er ikke det også en illusjon?
Jeg vil svare dette fra mitt ståsted før jeg sender det over til deg, Guy:
Den absolutte største illusjonen av alle, som jeg ser det, er at vi er “bare mennesker”, hjelpeløse i våre egen drama, alltid ventende på at “de andre” skal forstå vår situasjon og begynne å forandre seg til vår fordel… Og glemme hvilken enorm kraft som finnes i alle og enhver av oss, i forståelsen av at vi alle er unike og at det vi gjør bare er å fylle ut bildene til hverandre..!
Hva med deg, Guy? Har du noen eksempler du vil dele angående hvordan vi kan avsløre illusjoner gjennom språket?
GUY
Faktisk har jeg det, Kari. Men først, du nevnte å kaste et blikk bakover i tid og sannhetene og illusjonene som rådet, minner meg om hvordan Gallileo Gallilei (1564-1642) ble straffet, mistenkt for kjetteri og dømt til husarrest resten av sitt liv – rett og slett for å hevde i sin bok “Samtaler om de to nye Vitenskaper” at (bl a) jordkloden og andre planeter sirkulerer rundt solen.
Virkeligheten for menneskeheten på den tiden, var at solen og alle andre planeter sirkulerte rundt jordkloden og alle forslag om det motsatte var utenkelig – faktisk straffbart! Slik var den kollektive frykten for det ukjente. Den innskrenkede tankegangen på den tiden ga ingen rom for tankenes frihet, noe som førte til det vi nå vil definere som latterlige illusjoner i høy skala!
Heldigvis, i vår moderne verden er vi – som oftest – i stand til å sette spørsmålstegn ved “sannheten” og foreslå nye konsepter uten å bli forfulgt, selv om det må sies at menneskerasen har en veldig lang vei igjen for vi har full bevisst frihet for alle. Det er denne søken langs denne veien Kari og jeg har valgt å følge.
Og nå til ditt spørsmål, Kari. For noen år siden, var det en ung, svart mann, (jeg vil kalle  Themba for denne historien) som deltok på en PowaBase workshop. Han var veldig tilbaketrukken og ikkekommuniserende i sitt språk. Når han ble stilt et spørsmål, søkte han etter det svaret han trodde vi ønsket å høre, eller konstant rett og slett bare svarte ja eller nei. Hvert aspekt av hans Væremåte viste at han hadde trukket seg inn i skallet sitt. Hans utførte jobben sin på en middelmådig måte og ble egentlig sett på som en som ikke kom til å komme noen vei i jobben sin.
Det var selvfølgelig tydelig at Themba hadde et desperat behov for øyeblikkelig coaching, for å finne grunnene for hans atferd og assistere ham i å finne en løsning. Gjennom spørmål bele det klart at han hadde vokst opp i et område i Sør Afrika som var, i de opphetede og urolige tidlig 1980-årene, et et polititsk arnested for Apartheid med voldelige motstandsfraksjoner.
Themba`s foreldre – som var politiske aktivister på den tiden- hadde forklart for ham klart og tydelig at han ikke skulle snakke med noen. Man visste ikke, hvis det banket på døra en kveld, om det var en nabo som kom for å låne en kopp med sukker, eller om det var noen som kom for å drepe deg og familien din. Så hans “sannhet” ble “Det jeg sier kan drepe meg”!
Tenk deg, et lite barn på 4 eller 5 år, som har en naturlig trang til å lære om livet, snakke med mennesker og utfordre alt, bli innskrenket på denne måten av frykt for sitt og sin families liv!
 
Problemet her var at ingen ringte en bjelle I 1994 (da demokratiet kom til Sør Afrika) og ropte “Det er i orden å snakke fritt nå!” Nei, disse illusjonene ble værende hos Themba (og jeg mål legge til, hos millioner av andre Sør Afrikanere) fast sementert. Så mange mennesker, fortsatt for redde til å la seg selv bli hørt, på grunn av den ubevisste historien “Det jeg sier kan få meg drept.”
 
Så, for å spole fremover til en Themba i slutten av 30- årene, som fortsatt var for redd til å snakke, uten å ha en anelse om hvorfor. Vel, så fort han hadde delt sin historie, var det klart hvordan hans tolkning av hendelsene tilbake i 1980-årenen, hadde ført til hans ubevisste, allikevel livsdefinerende historie av “Hva jeg sier kan få meg drept.”
 
For å gjøre en lang historie kort, ble Themba coachet til å observere  sitt språk når han vurderte denne tiden av livet sitt og hvilken historie han hadde skapt som et resultat av det. Da var han i stand til å endre både vurderingen og historien, f.eks: Er det fortsatt farlig å snakke fritt og åpent til mennesker? Nei. Er historien: “Det jeg sier kan drepe meg” fortsatt gyldig i dag? Nei, det var en diger illusjon. Hvordan velger jeg å vurdere mine omstendigheter nå? Jeg er i stand til å åpne opp og dele mine tanker og følelser med alle jeg velger. Hva er min nye historie? Jeg er kreativ, direkte
 Og kan oppnå alt jeg ønsker!
 
Og gjett hva:  Dette er nøyaktig hva Themba gjorde for seg selv! Han ble en av dem som fikk bevegelse i formaet han jobbet i. Han fant ut at han var glimrende kreativ på mange måter og tilla både sitt liv og sin jobb den nye virkeligheten. Resultatet var en utrolig fremgang. Themba gikk fra å “stå stille” til å bli en “skinnende stjerne” bokstavlig talt over natten.
 
Så, for å bryte dette ned. Themba ble I utgangspunktet coachet til å observere sine begrensende atferdsmønstre, (hans oppførsel) deretter definere historien bak barrierene og vurderingene som var roten til alt. Så fort hele dramaet ble åpenbart for ham, kunne han forandre vurderingen, historien, og faktisk hele sin Væremåte, noe som var hans valg! Han fullførte sin transformasjonsprosess og avsluttet illusjonene gjennom rett og slett å observere sitt språk.
 
Denne prosessen trenger ikke nødvendigvis coaching, men du må helt klart utvikle dine evner til å observere (et tema Kari og jeg diskuterte i Samtale 4) fordi det ikke er lett å avsløre de ubevisste historiene vi lager for oss selv. Husk, at en av grunnene til at dette blir ubevisst for oss, er følgende: I våre formende år som barn, er vurderingen vi tar, helt forskjellige fra dem vi ville lage I samme situasjon som voksen. Den emosjonelle responsen vi har (og minnene om disse responsene) er de samme gjennom hele livet – glede, tristhet, frykt, hva det måtte være… Så vi vurderer basert på hva vi føler og skaper en historie som resultat. Etter som vi blir eldre, glemmer vi historien, ettersom den bare var en barnslig vurdering, men det emosjonelle minnet blir værende. Mange år går og vi fortsetter å reagere på de samme fryktene, bortsett fra at nå har de blitt begrensen atferdsmønstre, ettersom historien nå er ubevisst og vi ikke er i stand til å samle bitene…
 
Skulle du, høyst prisgitte leser, føle at du har hindringer for å oppnå suksess, som du ikke klarer å løse på egenhånd, ta gjerne kontakt med Kari eller meg, vi vil assistere deg med glede!
 
Kari, jeg er sikker på at du har en Kinesiologs synspunkt på hvordan avsløre våre illusjoner, vær så snill å dele!
 
KARI
 
Din Themba er et nydelig eksempel på hvordan ilusjoner lever sit eget liv, fullstendig uoppdaget, og skaper en forståelse av livet for oss alle sammen. Og de blir så ekte! Fordi de er! Illusjoner er skapt ut fra dine antakelser om dine erfaringer, hva vi ikke skjønner er at de forblir uforandret selv når de er utgåtte. Vi pleier dem, bruker dem og elsker dem for hvordan de hjelper oss å forstå hvordan livet er. Og vi ser etter kompanjonger, andre mennesker med lignende illusjoner, så de kan bekrefte at våre illusjoner er riktige. Vi gjør det i forhold, både personlige og jobbrelaterte, vi gjør det i politikk, i våre felles trossystemer, vår kultur, vår rase og  som menneskehet som et hele. 
 
Vi putter mennesker I “bokser” og “vet” hvordan de er, basert på deres atferd, deres mønstre, deres partnere, utdannelse, hva de jobber med, hvor de bor, hudfarve, hvilken religion de måtte ha, det er et overveldende antall “bokser” alle knytte ttil illusjoner. Og vi søker til andre for bekreftelse, for å bli trygg på at vi har sannheten.
 
Saken er at det finne bare en sannhet og det er kjærlighet. Så, er det min illusjon? Er det vår felles illusjon, Guy? For hva er kjærlighet?
 
Har du noen gang vært forelsket? Har du noengang født et barn? I det øyeblikkket, hvor det eneste som finnes, er ren kjærlighet, er det da noe som betyr noenting, bortsett fra grunnen til kjærlighet? Du føler deg levende, du føler deg lykkelig, ingenting kan ta denne følelsen fra deg! Du trenger ikke sove, du trenger ikke spise, det er nok å være fyllt av denne fantastiske følelsen. Kjærlighet.
 
Veldig ofte forteller mine klienter til meg, i første timen, om et ulykkelig forhold. “Mannen min sier og gjør sånn og sånn, kona mi sier og gjør sånn og sånn. Jeg klarer det ikke lenger, det gjør meg syk!”
 
For meg, er dette spennende… Om jeg tør å si det… Den beste måten å avsløre våre illusjoner er å være bevisst på hva menneskene rundt deg, viser deg. Din familie. Dine venner og kollegaer. Og i aller høyeste grad, den personen du har valgt å dele livet med! Forhåpentligvis fordi du ble forelsket!
 
Jeg ber alltid min klient la det problemet ligge for en liten stund, til vi har balansert noen av temaene og avslørt noen av illusjonene. Jeg foreller aldri hvorfor, bare forklarer det med at når stressrelaterte temaer er avbalanserte, er det letterre å foreta det rette valget!
 
Hva jeg vet, er at denne personen, som driver min klient til det punktet der han eller hun ikke ønsker å fortsette lenger, er en fantastisk lærer! Uten å i det hele tatt vite om det! Akkurat som min klient er en fantastisk lærer for den andre!
 
Jeg har lyst til å vende tilbake til den lille toåringen. Han er veldig bestemt på hva han vil oppnå, der han lærer om verden. Og nå forstår han at han ikke er en del av mor, han er faktisk en egen perosn, med ting han ønsker å gjøre, på egen hånd. Noen ganger får han lov til det, noen ganger ikke, fordi det kan være potensielt farlig eller det ikke er noe man gjør og han ender opp som en furten liten gutt.
 
Det er litt søtt, er det ikke? Og det mest fantastiske er at det er så lett å distrahere ham og etter få minutter har han glemt alt og er lykkelig igjen!
Jeg syns ikke det er like søtt når en 50 år gammel mann oppfører seg på samme måten. Når han oppfører seg som en furten, liten to-åring, fordi han ikke får viljen sin…!
 
Toåringen erfarer en følelse av separasjon. Han ønsker så desperat å gjøre det han ønsker å gjøre og forstår ikke hvorfor han ikke kan. Så han føler seg atskilt og alene. Igjen, ikke lenge! Bare noen få sekunder…! Og han går til aksjon! Ofte med sinne, hylende, sparkende, slående! Og han får en re-aksjon, fra de voksne! Hvilken reaksjon får han? Det vil være starten på illusjonen kalt seperasjon. Det vil være starten på et atferdsmønstersom vil fortsette helt til haan skjønner at det bare er en illusjon! Ettersom årene går vil illusjonen bare bli større og større, som er edderkoppspinn. Reaksjonen vil fortsette å være den samme..
 
Illusjonen at vi er atskilt fra andre mennesker er kollektiv.  Vi føler dette, alle sammen, i blant., det er en naturlig del av livet. Hvis vi ikke følte oss alene i blandt, ville vi ikke forstå hvor viktige vi er!
 
Når vi blir sinte, uansett hva grunnen er, møter vi denne illusjonen. Og det er derfor jeg ber min klinet til å vente til vi har gjort noen balanseringer før avgjæørelsen om hva som er best. For denne bersonen, som gjør deg gal, pusher deg mot grensene av hva du kan tåle, er din beste lærer! Denne personen re-ager, basert på dine illusjoner. Han eller hun viser deg illusjonene dine midt i fleisen, uten filter. Og hvert ord eller reaksjon som gir deg noen annen følelse enn kjærlighet, glede, lykke og harmoni, viser dine illusjoner!
 
Hvis du virkelig ønsker å leve et liv i balanse og harmoni, ta et dypt blikk på livet ditt og hva dine omgivelser viser deg! Og prøv å være ærlig… Husk at enhver tanke eller følelse du har er din egen, ingen andres. Den er unik for deg. Gi den en hyllest! Og voks!
 
Vi snakker så ofte om Overflod, Guy. Neste uke har jeg lyst til å snakke om hva vi virkelig mener med det. Hva er overflod og hvilken rolle spiller illusjoner når det handler om dette?


 
 
 
 
 
 
 
 
.
 
 
 

 

0 Kommentarer på Samtale 14. Illusjoner:

Kommentarer RSS

Legg til kommentar

Navn:
E-postadresse: (Obligatorisk)
Hjemmeside:
Kommentar:
Gjør teksten større, fet, kursivert og mye mer med HTML-kode. Vi viser deg hvordan.
Post Comment
RSS

Siste innlegg

DIN KROPP, DIN HELSE
SINNETS MAKT OVER KROPPEN.
DET HVITE RASERIET.
En ny tid er i emning.
OG MED SMÅ STEG FORANDRER VI VERDEN...

Kategorier

A Tribute
En ny tid
Mind over matter, sinnets makt over kroppen
Our unconcious world/ Vår ubevisste verden
Vår ubevisste verden/ Our unconcious world
drevet av

Website Builder drives av  Vistaprint